icon rss footer hover.png icon facebook footer hover.png icon mail footer hover.png icon insta footer hover.png
25. mai - 14:22
Forbud mot å gjøre opp ild Brannvesenet har nedlagt totalforbud mot å gjøre opp ild i og i nærheten av skog og annen utmark i Ås kommune.
Du er her:   Åsgård skole   ›   Aktuelt   ›   Sentrumsutvikling   ›   Ordliste

Ordliste med forklaring av ord og begreper som brukes i planarbeidet

Tips en venn Skriv ut
  • Fortetting

Når man bygger mer på en tomt enn det var der tidligere, fortettes det. Det kan bygges mellom eksisterende hus, og oppå eksisterende hus. Man kan bytte ut små, eller lave hus, med større eller høyere hus. Resultatet blir at vi bygger tettere.

  • Transformasjon

Når vi transformerer et område, bruker vi dette området på nye måter. Et område kan for eksempel gå fra å være et industriområde til å bli et boligområde. En transformasjon innebærer at det er behov for å etablere ny teknisk infrastruktur, og nye gater og andre offentlige rom.

  • Urban og bymessig

Begrepene urban og bymessig, er begge benyttet til å beskrive egenskaper som er sterkt knyttet til byer. Når vi bruker begrepet urban viser vi til de kulturelle elementene ved byen – holdninger, væremåter og livsstil. Når vi bruker begrepet bymessig viser vi  til den fysiske formen på bygninger, gater og byrom.

  • Utnyttelsesgrad

Utnyttelsesgraden forteller hvor mye man kan bygge på en eiendom. Denne fastsettes enten som en prosentandel av arealet på tomten det kan bygges på, eller som et fast antall kvadratmeter. Det er helt bestemte regnemåter for disse arealene, fastsatt i Byggteknisk forskrift (TEK10/TEK17).

  • Stedsidentitet

Stedsidentitet kan være ditt eget forhold til et sted – et sted du identifiserer deg med og føler tilhørighet til. Det kan også forstås som fysiske egenskaper ved et sted – egenskaper som gjør at et sted skiller seg fra et annet, og ser ut på en helt spesiell måte.

  • Planprogram

Før man skal lage en plan, som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn, må man fortelle offentligheten hvordan man har tenkt til å gjennomføre planprosessen. Det kalles for et planprogram. En kommuneplan, og en områdereguleringsplan, skal alltid ha et planprogram. Planprogrammet forteller om formål, planprosessen, mulighet til medvirkning, alternativer og behov for utredninger. Krav til hva et planprogram skal inneholde, og når det er nødvendig å utarbeide det, er beskrevet i Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven.

  • Områdeplan

En områdeplan er en plan for et større område. Dette kan være en kommunedelplan, områdereguleringsplan, eller en annen plantype som dekker et større område. Områdeplanen kan også gi rammer og føringer for hvordan det kan bygges, eller for hvordan en videre planprosess skal gjennomføres.

  • Overvann

Overvann er regnvann som ikke renner ned i bakken (fordrøyes) fordi den er dekket av for eksempel betong eller asfalt. Dette regnvannet følger lavbrekkene i landskapet og byens overflater og blir til dammer og oversvømmelser. Med mer regn i fremtiden er det viktig at vannet har steder å gjøre av seg uten at det gjør skade på byggverk og liknende. Det å lage steder vannet kan renne og fordrøyes naturlig og ikke i ledningssystemer – slik som når bakken er dekket av vegetasjon eller når man gjenåpner gamle bekker som er lagt i rør, kalles for åpen overvannshåndtering.

  • Kunnskapsbasert næringsutvikling

Kunnskapsbaserte næringer baserer seg på forskning eller teknologi og bidrar til nye produkter og løsninger, måter å organisere seg eller arbeide på.

  • Fortettingspotensial

Fortettingspotensial brukes for å beskrive det fremtidig mulige arealet som kan bebygges. Arealpotensialet består typisk av ledige arealer, eller arealer som ligger brakk. Det kan også være arealer med utdatert arealbruk, slik som eldre næringsbebyggelse eller infrastrukturanlegg. Vi finner også arealer hvor gjeldende bruk har en vesentlig lavere utnyttelse enn det stedets karakter, rolle og funksjon i byområdet tilsier.